Folkediktning er små rim, ordtak, viser, gåter, sagn og eventyr. Eventyrfortellerne var ofte husmenn og tjenerskap.
Det var de fattige i samfunnet som fortalte eventyr. Fortelleren var en populær person i lokalsamfunnet. Eventyr og sagn
var gamle dagers underholdning. Mange av disse folkevisene, sagnene og eventyrene finns den dag I dag, trolig takket være Asbjørnsen og Moe er to norske personer som reiste fra bygd til bygd for å samle disse muntlige fortellingene. De ble trolig inspirert av brødrene Grimm.
Hovedgrenene innenfor folkedikting er folkeviser, sagn og eventyr. På 1800 tallet var nasjonsbyggerene ekstra interessert i disse.
